Hvordan er det å være skeiv i bygde-Norge?

Å være skeiv i Norge i dag er heldigvis enklere enn det var for bare noen tiår siden. Rettigheter har blitt styrket, og Pride-feiringer skjer over hele landet. Men hvordan er det egentlig å være skeiv i en liten bygd, der alle kjenner alle, og der det ikke nødvendigvis finnes et stort skeivt miljø?

Den evige småpraten – og de store blikkene

I en liten bygd er anonymitet en luksus du sjelden får. Alle vet hvem du er, hvem du er i slekt med, og hvor du var i går. For noen kan dette gi en følelse av trygghet og samhold, men for en skeiv person kan det også bety en konstant frykt for sladder og misforståelser. Å komme ut er ikke bare en samtale med familie og venner – det blir ofte en sak for hele bygda.

Små kommentarer som «Har du fått deg kjæreste enda?» eller «Når skal du gifte deg og få barn?» kan føles som uskyldige spørsmål for de som stiller dem, men for en skeiv person kan det være en daglig påminnelse om at man er annerledes. Når du endelig svarer ærlig – «Ja, jeg har fått meg kjæreste, han heter Jonas» eller «Jeg er lesbisk» – kan du merke at samtalen skifter litt tone. Noen blir nysgjerrige, andre blir ukomfortable, og noen gir kanskje ikke lenger like mye øyekontakt.

Mangelen på et skeivt miljø

I storbyene finnes skeive møteplasser, klubber, organisasjoner og arrangementer der du kan finne likesinnede og føle deg hjemme. I bygda er det ofte ingen slike steder. Det betyr at mange skeive ender opp med å reise langt for å finne fellesskap eller må ty til sosiale medier for å knytte bånd med andre i samme situasjon.

For mange blir det å «stikke seg ut» en byrde. Derfor velger noen å holde sin legning eller identitet skjult, spesielt hvis bygda er konservativ. Det er ikke nødvendigvis hat eller åpen homofobi som gjør det vanskelig – det er heller følelsen av å være alene og ikke ha noen å speile seg i.

Bygdepride og håpet om endring

Heldigvis har ting begynt å forandre seg. Flere små byer og bygder har begynt å arrangere Pride-parader, som viser at det finnes støtte og aksept også utenfor de store byene. Bygdepride i Volda, for eksempel, har fått stor oppmerksomhet for sitt engasjement. Når slike initiativer dukker opp, gir det håp til unge skeive som kanskje føler seg alene.

Det finnes også stadig flere organisasjoner som jobber for å styrke skeives rettigheter i distriktene. Skeiv Ungdom og FRI har egne tilbud for de som bor utenfor storbyene, og internett har gjort det lettere enn noen gang å finne støtte, råd og fellesskap – selv om du er den eneste åpne skeive personen i bygda.

Å velge mellom bygda og byen

Mange skeive vokser opp i bygda, men flytter til en større by for å leve mer fritt. Men noen velger også å bli – og kjempe for at bygda skal bli et bedre sted for neste generasjon skeive.

Å være skeiv i en liten bygd kan være ensomt, men det kan også være en mulighet til å skape endring. Ved å være synlig, ved å utfordre normer og ved å stå sammen med allierte, kan vi sakte, men sikkert gjøre bygdene mer åpne og inkluderende.

For det er ingen grunn til at noen skal måtte velge mellom å være seg selv og å bo hjemme. 🌈